– Jeg henter mye inspirasjon fra min bakgrunn i kunst og kulturlivet. Estetikk har alltid vært viktig for meg, og jeg ser på hjemmet mitt som en forlengelse av den jeg er. Det skal være et sted preget av god energi, hvor jeg kan lade batteriene og være meg selv.

– Jeg husker at jeg besøkte koreografen Kjersti Alveberg, som dessverre gikk bort i fjor, for mange år siden. Hun hadde et helt magisk hjem, så fullt av personlighet og historie. Jeg husker hun sa at «hjemmet skal være et kart på hvor du har vært i livet ditt». Det har jeg tatt med meg videre, og hennes ord inspirerer meg fortsatt.

Det svarte, blanke gulvet hadde The Black Cat drømt om å prøve en gang i livet. Det fikk han realisert her. Detaljene i bokhyllen og ellers i leiligheten er ikke tilfeldige, alt forteller en historie om hvem han er. 

– Jeg har min bakgrunn fra den hardcore subkulturelle hip hopen fra 80 og 90-tallet og der har vi et begrep – biting – det betyr “å herme”. Det er big no no. Å kopiere andre kunne ende opp med slåsskamper. Det har på mange måter satt seg i ryggmargen hos meg. Man kan la seg inspirere, men heller tweake, bryte det ned, snu på det, kaste ditt eget krydder på det og gjøre det til ditt eget. Det er med meg i alt jeg gjør.

– Det er alltid gøy å ha gjester på besøk og kunne fortelle dem en historie om tingene i leiligheten min om de lurer.

Gjenskinnet i det svarte gulvet speiler møblene. Den svarte skinnstolen Getlucky fra Moroso står fint sammne med spisebordet fra Gubi

– Det har vært viktig for meg å bevare det maskuline, samt vise min kulturelle bakgrunn og reise. Det verste jeg ser er menn som bor i hjem som åpenbart er designet av dama. Jeg tror det er en forandring vi ser mer og mer av nå, at menn viser en større interesse for estetikk. Jeg har tro på at alle kan skape et kult og personlig hjem hvor de trives, så lenge de er tro mot det de liker og tør å bruke referanser de har med seg i bagasjen.

– For meg har det handlet om å skape en gjennomgående vibe og en helhet, og finne en balanse mellom funksjon og komfort. Jeg er ryddig, men det kan ikke bli helt museum, det er viktig med varme i et hjem.

Det speilblanke sorte gulvet er ikke det eneste av den utradisjonelle arten. På soverommet har the Black Cat installert et rosa vegg-til-vegg teppe.

Noe av det som er mest gjennomgående hos the Black Cat er elementer av kunst og design, og spesielt et av dem utmerker seg.

– Stolen i gangen har vært gjennom en del… Først var den gul, men så ble den svart, og da begynte jeg og venner å tagge på den. Jeg har alltid tusjer liggende, også endrer jeg på den nå og da. Jeg sprayer over et parti igjen, også begynner jeg på nytt. Alltid gøy når venner og folk på besøk legger igjen en beskjed eller budskap på stolen. Den er en evig work in progress…

Men the Black Cat drømmer om enda mer spillerom…

– Det hadde vært rått med en stor stue, en real lekeplass med rom til alt fra dans og musikkstudio til maling. Et sted der jeg kunne samle folk rundt noe kreativt. En slags workshop, men som fortsatt var et hjem.