Leiligheten, i likhet med Caroline selv, er alt annet enn A4. Her er det rosa kjøkken, et fikentre og Eiffeltårn i alle rom. I tillegg til interessen for interiør er også interessen for mote stor, og Caroline har også jobbet som stylist og studert motejournalistikk i London. Hun er lidenskapelig opptatt av det å uttrykke seg og av kommunikasjon.

Stilen kan beskrives som eklektisk, og bærer preg av interessen for det estetiske, kjærligheten til det som lever, kontraster og kreativitet.

– Hva vi har på oss og hvordan vi bor er jo de visuelle metodene man bruker for å si noe om hvem man er, og det er nok mye av grunnen til at nettopp dette fenger meg. Det er så utrolig viktig å være tro mot seg selv og hva man selv liker.

I følge Caroline har hun aldri vært så flink med alle disse reglene man skal "følge", verken med interiør eller med klær. For henne handler det om å skape en stemning og en følelse – hun mener at med masse regler og restriksjoner mister man så mye av det personlige.

Den knallrøde skinnstolen fra Le Corbusier er det mest ekslusive i leiligheten, og står side om side med to rosa, vintage veloursofaer som Caroline kjøpte på Finn. Det er den berømte «Sex & the City-miksen» med noe vintage, noe dyrt og masse personlighet på toppen som gjelder.

– Den sorte bokhyllen er som en eneste stor settekasse for alle de rare tingene jeg MÅ HA, men egentlig ikke «trenger». Bøker, noen buddhaer, magasiner, x antall keramikkvaser osv.. Åh! Og favorittboken som jeg fikk av kjæresten min: ‘Advanced style’, streetstylebilder av råkule gamle damer! På øverste hylle selvfølgelig.. Og Grace Coddington boken som jeg fikk signert i London!

Kjæresten til Caroline var litt skeptisk da hun la frem forslaget om rosa kjøkkenkrok, men hun legger til at "han er verdens fineste og støtter de fleste av mine rare påfunn så jeg fikk gjennomslag tilslutt.." Og nå mistenker faktisk Caroline at han liker det litt! Den skjeve stolen fra Frama elsket Caroline fra første stund – og hun kaller den et lite kunstverk. 

I følge Caroline har hun aldri vært så flink med alle disse reglene man skal "følge", verken med interiør eller med klær. For henne handler det om å skape en stemning og en følelse – hun mener at med masse regler og restriksjoner mister man så mye av det personlige.